Gjennom alle tider har kunst og natur vært sterkt knyttet sammen. Den naturlige verden har formet menneskets kreative uttrykk gjennom historien fra gamle hulemalerier til moderne installasjoner. Kunstnere har søkt inspirasjon fra naturen, fanget dens skjønnhet, mangfold og stadig skiftende stemninger i all tid. Utover å være en inspirasjonsskilde, har naturen ofte vært et metaforisk språk i kunsten som formidler følelser, filosofiske ideer, og som illustrerer tiden vi er i.

Landskap i historien

I tidlige kunstaldre var landskapet ofte bare bakgrunnen eller settingen for narrativer scener. Under renessansen begynte kunstnere som Leonardo da Vinci og Albrecht Dürer å gi landskapet mer oppmerksomhet, og behandlet dem som motiver i seg selv. Atmosfæren i landskapet ble et stort fokusområde i kunsten. Romantikken var et ytterligere skifte, med Caspar David Friedrich i spissen. Han fylte landskapene sine med dyp emosjonell og åndelig betydning, noe som gjenspeiler en forbindelse mellom den naturlige verden og den menneskelige sjelen.

“Mona Lisa” (1503-1519) av Leonardo da Vinci. Viser starten på fokuset på landskapet (selv i bakgrunnen).
“The Wanderer Above the sea of Fog” (1818) av Caspar David Friedrich, hvor fokuset på landskapet for alvor skjøt fart. Her representerer landskapet den ukjente fremtiden.

“Impression, sunrise” (1872) av Claude Monet. 

Mot slutten av 1800-tallet ble metodene for kunsterisk uttrykk drastisk endret med impresjonismen. Nå var det stemningen og det levende og bevegelige landskapet som gjaldt. Det var lyset, og bevegelsene som skulle kapres med store og raske strøk gjerne laget plein air. Denne perioden åpnet for mer kreativitet og utfoldelse i kunsten.

Det moderne landskapet

I moderne tid har landskapskunsten fortsatt å endre seg. Den gjenspeiler samfunnsendringer, teknologiske fremskritt, og endringer i kunstnerisk filosofi. Tilnærmingen til landskapet er blitt stadig mer mangfoldig og eksperimentell. Kunstnere holder seg ikke lenger strengt til tradisjonelle representasjonsstiler, men utforsker i stedet et spekter av teknikker, alt fra abstraksjon og minimalisme til konseptuell kunst. Landskapskunst handler ikke lenger om å bare fange naturens ytre utseende; det er en dynamisk dialog mellom kunstner og miljø, som reflekterer bekymringer om økologisk bærekraft, urbanisering, og det stadig skiftende forholdet mellom menneskeheten og den naturlige verden. Samtidens kunstnere flytter grenser, utfordrer konvensjoner, og engasjerer seg i landskap på måter som ikke bare dokumenterer nåtiden, men som også får seerne til å reflektere over det komplekse samspillet mellom natur og kultur.

Landskapets popularitet innenfor samtidskunsten kan tilskrives dens allsidige appell, og den betydningsfulle rollen naturen spiller i livene til de som lever i en hektisk og stadig mer urbanisert verden. I en tid dominert av digitale opplevelser og urbane miljøer, er landskapskunst en gripende motvekt, som tilbyr seerne en visuell flukt inn i naturens stillhet. Denne sjangeren gir et pusterom fra det moderne livets kjas og mas, og inviterer til refleksjon og inspirasjon. Dess mer frakoblet samfunnet blir fra den naturlige verden, dess mer vender vi oss mot nettopp landskapet for å fremkalle følelser av nostalgi og tilknytning til miljøet. Kunsten blir et visuelt fristed som gir gjenklang med publikum som søker en øyeblikkelig flukt fra kompleksiteten i livene våre som er i rask endring.

Samtidskunstnere og landskap

Jeanette Lafontine

Jeanette Lafontine er kjent for sine fargerike og ekspressive malerier av landskap. Det nordiske landskapet gjør seg til kjenne i bildene hennes som balanserer mellom det abstrakte og realistiske. Lafontine sine kunstverk er likevel ikke inspirert av et spesifikt sted, og selve prosessen og eksperimenteringen for å finne frem til et motiv er sentralt. Kunstneren ønsker at maleriene hennes skal være en form for escapism (virkelighetsflukt/dagdrøm). I et intervju med Saatchi Art forteller Lafontine dette om verkene sine: “Kunstverkene mine kan sees på som forestilte verdener som har motstått menneskelig innblanding, og kanskje det er det som kan gjøre dem spennende. Det er noe i DNAet vårt som trekkes mot uberørt natur, og likevel klarer vi ikke å la det være i fred og bevare det slik. Så bak alle fargene finner du kanskje et bakteppe av et tvetydig menneske-natur forhold.”

Se mer kunst fra Jeanette Lafontine her.

Bodil Drange Pedersen

Bodil Drange Pedersen (f1989) kommer opprinnelig fra Finnøy i Ryfylke, men er for tiden bosatt i Oslo. Pedersen arbeider intuitivt med flere medier der hun ofte utforsker ett enkelttema i serier. Ekspressive, men samtidig intime portretter av furutre og annen natur i pastellkritt er et av prosjektene hun har jobber mye med. Verkene til Bodil er gjenkjennelige ved hennes kreative sammensetninger av ark, interessante former og bruk av negativt rom. Kunstverkene til Pedersen vekker minner og undring hos betrakteren.

Se mer kunst fra Bodil Drange Pedersen her.

Luis Bivar

Portugisiske Luis Bivar (f.1965) har tatt Norge med storm med sine drømmende skoger. Inspirasjonen bak Forest-serien er Edens hage. Luis ønsker å sette alle blomstene og fuglene i verden i samme skog. Resultatet er spennende motiver som man alltid vil kunne oppdage noe nytt i.

Se mer kunst fra Luis Bivar her.

Kristin Holm Dybvig

“Jeg vever farger til poetri, og minner til lyriske landskaper”. Slik forklarer Dybvig sin kunst. Dybvigs verk viser oss stemninger og atmosfære i landskapet gjennom sin bruk av farger og lys i pastellkritt. Det hun formidler til betrakteren er emosjonelle sinntilstander uttrykt gjennom levende kunstverk. Noen av verkene hennes uttrykker en fantastisk stillhet, og andre ser ut til å pulsere med dynamisk energi.

Se mer kunst fra Kristin Holm Dybvig her.

Børge Bredenbekk

Børge Bredenbekk (1975) er født i Bergen, og oppvokst i Stavanger. Han er fascinert av håndverk, manuelt arbeid, og klassiske komposisjoner, ofte med en mannlig protagonist. Overordnet har han håndverk og arbeid som gjennomgående tema, både innhold og uttrykk fremstår relativt maskulint. Han er fascinert av sosial-realisme fra forrige århundre, fysisk arbeid, med nærhet og omsorg for naturen som undertema.

I møte med Bredenbekks kunstverk er det ofte disse spørsmålene som stilles: “Er det mulig å beundre fortiden uten samtidig å lengte etter den? Kan vi lære av dem som kom før oss uten samtidig å dyrke dem? Kan fortiden også romme fremtid, kan vi forstå det fortidige som kritikk av vårt eget historiske øyeblikk, men uten å henfalle til nostalgien?” – Bernhard Ellefsen.

Se mer kunst fra Børge Bredenbekk her.