Marit Geraldine Bostad, Chloe McCarrick, Pernille S.R. Olsen og Ingri Egeberg stiller ut hos oss i Mars. Her vil dere se mye farger og liv, bevegelse, historiske referanser, personlige erfaringer og spennende motiver. Vi har valgt ut 4 svært forskjellige kunstnere, som alle viser stor kompetanse innenfor sitt kunstfelt. Utstillingen står til 1. april, og verkene kan kjøpes på nett eller i galleriet. Se utstillingskatalogen her: Utstillingskatalog
Chloe McCarrick
Chloe McCarrick er en internasjonalt anerkjent fine art fotograf, og mixed media grafiker fra Storbritannia. Hun er mest kjent for sine sirkulære cyanotyper som fremhever innflytelsesrike kvinner, den naturlige verden, vitenskap og teknologi. Med kvinnelig styrke som et av hovedtemaene bak arbeidet hennes, konstruerer hun ofte visuelle fortellinger om livene til de ekstraordinære, banebrytende kvinnene fra fortid og nåtid. McCarrick bruker kunsten sin som en plattform for å fremheve mennesker med historier verd å bli fortalt, i håp om å sette i gang fantasien og nysgjerrigheten til betrakteren. Chloe lager sitt eget papir, og alle verkene er cyanotypes. Hvert av verkene har en historie bak seg, som du kan lese om på produktsidene.
Marit Geraldine Bostad
Marit Geraldine Bostad er en norsk billedkunstner med studio i Horten. Bostad stiller ut både nasjonalt og internasjonalt. Hun jobber innenfor et abstrakt formspråk, hvor temaer som den indre psyken, minner og menneskelige relasjoner står sentralt. Kunstverkene skapes i en spontan prosess – i skjæringspunktet mellom det bevisste og det underbevisste. Selv beskriver hun sin praksis som en måte å koble ut en ytrestyrt verden på. Hun ønsker å fri seg fra de bevisste valgene i håp om å kunne oppnå en ny interaksjon, en ny kilde til inspirasjon og et redefinert kunstnerisk uttrykk gjennom en fri ekspresjonistisk tilnærming til maleriet. Paletten eller utvalget av farger begrenses ikke før hun begynner å male, og all blanding av farger skjer på selve lerretsduken. Hun bruker sjelden pensel, men heller andre verktøy som gir uttrykksfulle og mangfoldige strøk. Ved å fjerne det unødvendige slik at kun essensen står igjen, så blir det opp til betrakteren å tolke verket med utgangspunkt i egne historier og opplevelser.
Pernille S.R. Olsen
Pernille S. R. Olsen har flere bilde-genererende systemer for maleri og tegning, hvor det veksler mellom figurative og abstrakte former. Hun utfordrer flere medier og materialbruk.
Inspirasjon i nyere prosjekter kommer fra opphold i ulike fartøyer hvor ideer har manifestert seg til tegninger og malerier. Det har videre bevegd seg over som informasjon plassert i en oval silhuett på lerret og papir. I søken av et eget fartøy har linjene over tid bevegd seg videre med nye referanser. Observasjoner på reise der i blant mønster i landskapet sett fra vinduene i et fly eller skipsventiler.
Bilder blir ofte en plassholder og oppbevarer tanker som bretter seg ut i øyeblikket. Symboler i organiske former og menneske bygd landskap refererer til sosiale kontrakter og erfaringer. I 2022 har plantegninger og barriereplaner om bord hatt en sentral rolle til opphavet av fartøyene som blir skapt i studio. Det er bunn strukturen, men det originale utkastet er ment til å bli utfordret av fantasi og ny input av observasjon og oppdagelser.
Ingri Egeberg
Ingri Egeberg er i konstant utvikling hvor hun eksperimenterer og undrer seg. I den siste serien verk studerer Ingri hva som skjer når mennesker står på tå. Først og fremst så endrer denne lille forandringen i måten vi står på hele uttrykket vårt. Selve silhuetten, og måten vi beveger oss på blir en helt annen.
Det Egeberg mener er mest interessant med mennesker som står på tå, er at en blir helt avhengig av hverandre. En kan stå på tå alene en liten stund, men før eller siden vil en måtte strekke ut en hånd til hverandre for støtte. Dette å støtte hverandre, og å være nær hverandre, er noe samfunnet kunne trengt mer av. Vi er blitt mer og mer innelåst i vår egen lille verden, og løfter ikke blikket nok til å se de rundt oss med den samme omtanken som vi gjerne burde. “Å stå på tå” er et slags symbol på at vi rett og slett trenger hverandre, og at vi trenger å både vise og motta støtte fra de rundt oss.
Åpningen
